1. Generellt
  2. Forekomst og fremvekst
  3. Fra phytocannabinoid til ECS
  4. THC og dets effekt
  5. THC og CBD
  6. Kunstig THC
  7. Forbruk
  8. Handlingsmetoder
  9. Medisinsk bruks
  10. Cannabinoid hyperemesis syndrom

Generellt

THC er forkortelsen for tetrahydrocannabinol, den mest kjente cannabinoiden blant phytocannabinoidene. Det er en fargeløs olje fra den antiemetiske (kvalmestillende) stoff-klassen Grunnet sin psykoaktive effekt er THC klassifisert som et narkotikum i mange land, noe som gjør at besittelse og ervervelse er ulovlig.

Blant urte cannabinoidene, er THC fortsatt den sterkeste aktive ingrediensen i cannabisplanten, og er mest kjent for sin berusende effekt når den konsumeres.

Hvis du spør folk hva de tenker på når de blir spurt om cannabinoider, nevner størstedelen THC. THC er kort for Delta-9-tetrahydrocannabinol. Dette er substansen som gir ‘en høy’ eller rus, som ofte er ettertraktet av cannabis-brukere.

THC er antageligvis skylden til at det vidstrakte og ofte en-sidede ryktet til cannabis.Å klassifisere cannabis som en ren “nakotika-plante” kommer definitivt fra THC. Men en psykoaktive urte-cannabinoiden kan selvfølgelig gjøre mer enn å trigge hallusinogene effekter i sentralnervesystemet. [1]

Foreomst og fremvekst

Delta-9-tetrahydrocannabinol forekommer først som en syre i den kvinnelige cannabisplanten. Cannabigerolic syre (CBGA) formes når to molekyler kondenseres, geranyl pyrofosfat og oliveitolic acis. Disse kan så forandres til THC syre. Tørke og varme splitter molekylene og THC (blant andre)og produseres som et resin olje-ekstrakt. Så, THC og CBG deler praktisk talt samme forgjenger, selv om virkningen av dem er betydelig forskjellige.

Kultiverte cannabisplanter har et stadig økende THC innhold. Dette er ikke minst fordi vanlig cannabis bruk leder til en naturlig ressistens mot effektene av THC. Gjennom målrettet kultivering av den kvinnelige hamp-planten, gjøres stadig nye forsøk på å øke THC innholdet. Folk tror at THC innholdet på Europeiske cannabisplanter har doblet seg på bare et tiår, for å møte den økte oppfatningen av ressistens blant kundene. I 2015 var gjennomsnittsinnholdet av THC i planter solgt i Europa 10-20%.

THC dukket beviselig opp som et rusmiddel i det gamle Egypt.[2]Cannabis pollen ble funnet på mumier der og Seschat, skribent og aritmetikk mester, er til og med regnet som en guddom av hamp.

Selv om den amerikanske kjemikeren Roger Adams la grunnlaget med sin jobb i den første isoleringen og identifikasjon av cannabinoid, var det Israelske forskere fra Weizmann Instituttet for forskning i Rechovot som klarte å isolere THC i sin rene form for første gang i 1964.

Fra phytocannabinoid til ECS

Plante cannabinoider er hva vi refererer til i tekniske termer som phytocannabinoider. En av de mest kjente er THC eller tetrahydrocannabinol.

Delta-9-tetrahydrocannabinol finnes primært i planten som en syre, og den endres kun til THC i varme temperaturer og under UV-lys. Siden befruktede og mannlige hamp-planter har mindre eller nesten ikke noe THC i det hele tatt, finner produksjonen av cannabinoider som regel sted gjennom kjønnsseparerte planter.

Selv om handlingsmåten til THC fortsatt ikke forstås fullstendig, er det allerede kjent at cannabinoiden binder to celle reseptorer i det sentrale (CB1) og det perifere (CB2) nervesystemet. Sammen former de en del av det endocannabinoide systemet. Dette er en term for kroppens eget meldingssubstanser, som har en lignende effekt til konsumeringen av THC. Det regulerer en variert rekke av viktige funksjoner i kroppen. De individuelle reseptorene er distribuert i organene våre, gjennom vår organisme, og i hjernen vår, for å sikre for eksempel en vellfungerende metabolisme.

Når THC har bundet seg til CB1 reseptorene, påvirkes signaloverføringer i sentralnevesystemer ved synapser. Derfor blir balansen av nevrotransmittere distribuert. Dette resulterer i muskelavslapning, euforia, og redusert smertesensasjon. Dette gjelder også smerter forårsaket av kronisk sykdom. Kognitive, psykomotorisk og limbisk svekkelse kan erfares, men er midlertidige. Dette skjer fordi de reseptorene som er ansvarlige er lokalisert i “basalkjernen” kjerneområdet til hjernen under cerebral cortex (hjernebarken). Nervecellene der former basen for vår bevissthet, og alle kognitive og motoriske prosesser.

CB2 reseptorer finnes primært i vårt immunsystem. Dette betyr at de er kritisk for å håndtere nevronale sykdommer med symptymer på betennelse eller nevropatisk smerte. Mer informasjon om det senere.

Andre type 2 reseptorer finnes i fordøyelseskanalen, så vell som i immunsystemet, i bein, lungene, og til og med i vårt største organ: huden.

Det nye oppdagelsen er gjort av et internasjonalt team av forskere som var i stand til å avdekke den molekylære strukturen til CB2 reseptorer. Så i dag vet vi at CB1 og CB2 reseptorer jobber tett sammen. Hvis en cannabinoid reseptor blir stimulert av en spesiell aktiv ingrediens, svekkes den andre, noen ganger blokkeres den også helt. Denne oppdagelsen er et stort gjennombrudd, spesielt for medisin, og utviklingen av nye, mer effektive medikamenter.

THC og dets effekter

THC stimulerer og aktiverer CB1 reseptorer. I friske mennesker med et intakt nervesystem, leder denne forandringen til en “kaotisk” utveksling av informasjon. Psykologiske prosesser og normale kroppsfunksjoner blir snudd på hodet, denne forandringen i bevissthet om vår oppfatning trigger den “høye” følelsen. Andre bieffekter av cannabis inkluderer utmattelse og apati. Siden våre endocannabinoide reseptorer finnes på spyttkjertlene våre, blir spyttproduksjonen forstyrret. Dette forklarer hvorfor cannabisbrukere ofte kan bli tørr i munnen etter de har røyket cannabis. Røde øyne er en annen bieffekt, og skyldes forskjellige faktorer i kombinasjon. THC kan få blodtrykket til å falle, og blodårer til å utvides. Øynene produserer færre tårer, som forstyrrer den naturlige balansen av tårefilmen. Dette resulterer i rødlige øyne.

Under denne ‘rusen’ som brukerne opplever, som varer i noen få timer, begynner THC nivåene å brytes ned. Phytocannabinoiden brytes ned i lungene og leveren, til den skilles ut i avføringen og urin.

Siden menneskekroppen bryter ned cannabinoider ganske sakte, kan regelmessig cannabisbruk fortsatt oppdages i urinen fire uker senere. Dette er fordi THC akkumuleres i fettvevet og løses gradvis ut i blodstrømmen. Et Australsk forskerteam har også funnet at konsentrasjonen av THC i blodet ikke alltid faller til et restnivå under 3/nanogram/ml. Under studien, viste enkelte subjekter et høyere nivå en uke etter bruk. Deltagere av studien som var regelmessige cannabisbrukere viste også uregelmessige økninger og fall i blodkonsentrasjoner. Dette betyr at negative resultater kan forekomme i en blodprøve en dag, og forekomme som positiv noen få dager senere hvis THC nivået i blodet plutselig øker uten nytt inntak av THC.

Sportslige aktiviteter og diett har også innvirkning på THC innholdet i blodet. Hvis metabolismen blir stimulert, kan THC bli løses raskere fra fettvevet og komme inn i blodstrømmen raskere.

THC og CBD

Så langt har forskere trodd at THC er den eneste cannabinoiden fra cannabisplanten som har en psykoaktiv effekt, og at cannabidiol, CBD, can redusere denne effekten. Dette er grunnen til at dyrkere har vært nøye med å bruke de kvinnelige hamp plantene. I de siste årene har de høstet en synkende andel av CBD for å garantere den psykoaktive effekten, dvs den klassiske rusen av cannabis. Dette til tross for en mulig økning i THC tolleransen.

Men, nye studier viser et annet bilde av CBD. Deltagere i studien ble delt inn i fire forskjellige grupper og konsumerte enten kun THC, kun CBD, eller en THC-CBD miks.3.Den siste gruppen ble gitt et placebo. Alle cannabinoider ble innhalert gjennom en vaporiser, altså ikke brent, men fordampet.

Dette viste at selv ren CBD har en viss, om enn lav, psykoaktiv effekt på de som konsumerer den.

Så må også effekten av CBD på THC revurderes. Deltagere fra gruppen som fikk bruke en THC-CBD mikstur, viste et høyere nivå av rus enn de som fikk ren THC.

En grunn til dette kan være tofaseeffekten av CBD. siden CBD kun kan binde seg svakt til reseptorer i det endocannabinoide systemet, bruker phytocannabinoidene et annet triks. Det viser seg at å være i stand til å forandre og balansere egenskapene til ECS reseptorene, sånn at THC bedre kan stimulere CB1 og CB2 reseptorene når det konsumeres samtidlig som CBD. Fremfor alt viser denne interaksjonen at forskning på cannabinoider og deres effekter er mer komplekse enn tidligere antatt. Vi kan enda ikke helt fatte omfanget av alle effektene det har på menneskekroppen.

Kunstig THC

Forsøk har blitt gjort gjentatte ganger på å produsere THC som et syntetisk rusmiddel. Hovedfokuset er da på å gjøre det mulig for konsumenter og “lovlig” skaffe og konsumere syntetiske cannabinoider med en smmenlignbar ‘rus’ effekt som THC.

Konsumenter raporterer lignende effekter til de av cannabis. Potensielt kan disse være mye sterkere en plantens rus.

Dette er delvis på grunn av den ukontrollerte produksjonen og uklar dosering. Grunnet den vide variasjonen i potens og struktur av de forskjellige syntetiske cannabinoidene, er det lett å overdosere ved uhell.

Konsekvensene er en uberegnelig og potensielt livstruende effekt for konsumentene.

Forbruk

Siden besittelse av THC stort sett er ulovlig i Tyskland og mange andre deler av verden, kan ikke studier registrere det ukjente antallet forbrukere. I følge en FN-rapport, bruker omring 192 millioner mennesker verden rundt cannbis. Dette gjør den THC-rike planten den mest ofte brukte legemiddelet/rusmiddelet i verden.

Den mest utbredte metoden å konsumere cannbis med THC på er å røyke den som en joint. Forbrukerne fyller dem enten med tobakk, eller konsumerer “gresset” som en ren substans. Bonger, vaporisere/fordampere, piper og lignende brukes også for å innta THC. Når THC brennes av forbrukeren, gir cannabinoiden den typiske cannabisrusen med en ‘høy’ rusfølelse.

Siden THC kan gi blodtrykksfall, utvides blodårene. Blandet med redusert produksjon av tårevæske, som forstyrrer den naturlige balansen av tårefilm, får mange som røyker cannabis røde øyne.

Siden THC er veldig fett og oljeløselig, can det blandes i fettholdig mat og drikke, som melkeprodukter og bakevarer. Dette gir den populære konsumeringsmetoden som man kaller “hasj-brownies”.

Cannabismedisiner som inneholder THC tas også oralt av pasienter. Intravenøs administrasjon er ikke et alternativ.

Handlingsmetoder

Selv om forskning ikke kan avklare THC’s eksakte handlingsmetode enda (noe som er tilfellet for de fleste cannabinoider), vet vi allerede at THC kontrollerer CB1 og CB2 reseptorene i menneskets endocannabinoide system. Disse finner vi hovedsaklig i det sentrale og perifere nervesystemet.

THC reiser gjennom lungene og inn i blodstrømmen. Når det er inne i kroppen, kontrollerer det hovedsaklig CB1 reseptorene, men også CB2 reseptorene ved å bindes i hjernen. Ved å bruke disse bindepunktene som et utgangspunkt, gir cannabinoidene en effekt på nerveceller. Det endrer frigjøring av nevrotransmittere. Meldings-substanser i nervecellene blir modifisert, og den psykoaktive effekten begynner.

Men, generelt sett, kan vi ikke si hvilken effekt dette har på menneskekroppen. Cannabis ‘rusen’ avhenger ikke bare av den enkelte cannabisplanten, men også av den individuelle konsumenten.

Derfor vet vi for eksempel, at planter med et høyt innhold av CBD, kan styrke ‘rusen’ produsert av THC, mens CBD har en motsatt effekt. Phytocannabinoider påvirker og regulerer hverandre gjensidig.

THC kan også binde seg til CB1 reseptorene i immunceller, mage-tarm celler, hjerte, lunger og andre organer. Immuncellene har også CB2 reseptorer, og disse kan støtte cellevekst.

Medisinsk bruk

På grunn av de mange phytocannabinoidene i cannabisplanten, som har et mangfold av effekter i menneskekroppen takket være det endocannabinoide systemet, blir cannabis alt for ofte misforstått som en universal mirakelkur. Desverre er det ikke mulig å bedre eller kurere alle sykdommer med medisiner som inneholder cannabis. Men, hvis THC forbruk er spesifikt, kan det ha fantastiske effekter.

I tillegg til problemer med hukommelsen, har demens i tillegg et antall andre symptomer. Mange pasienter klager på forandringer på smakssansen, som leder til dårlig appetitt. Her er det en risiko for underernæring og feilernæring.

En tilfeldig oppdagelse sent på nittitallet avslørte at THC kan øke appetitten hos Alzheimers-pasienter og hjelpe med å redusere risikoen for mulige ernæringsmessige skader.

I August 2006, fant forskere fra Scripps Research Institute ut at THC kan bekjempe et skadelig Alzheimer’s protein. Det kan hemme formeringen av amyloid plakk, hovedmarkøren til Alzheimers sykdom. Så blir strømmen av informasjon i hjernen blir påvirket gjennom reseptorer som binder, som leder til omorganisering av celle-kommunikasjon. Dette kan redusere forvirret oppførsel.

Kreftpasienter kjemper ikke bare mot den fæle sykdommen i seg selv under cellegift-behandling, men også mot symptomer som generell smerte, kvalme, oppkast eller tap av appetitt.

THC i seg selv er ikke en smerteblokkerende medisin som indikeres av distribusjonen av reseptorer i hjerne – i det endocannabinoide systemet. Reseptorer ansett som bindepunkter for THC er hovedsaklig i den fremre delen av hjernen og i det limbiske systemet. Dette er hvor følelser blir behandlet og smertesensasjonen blir utlignet, blant annet. Vitenskapelige tester har vist at selv om THC ikke har noen smertelindrende effekt, kan det hjelpe pasienter med å bli mindre belastet av smerten.

Amygdala er også lokalisert i det limbiske systemet. Den påvirker minner og har kontroll over negative følelser som frykt og sinne. Studier har funnet at tetrahydrocannabinol kan hemme aktivitet i amygdalaens angst-sentrum, og forstyrre overføringen av informasjon. Men, dette var ikke opplevelsen til alle de deltagende når cannabinoid var administrert. Det er ikke klart hvorfor noen mennekser føler sterkere effekt av THC enn andre.

Perifer, nevropatisk smerte rammer hjernen og ryggmargen og de resulterende smertesymptomene er forårsaket av ødelagte eller døde nervestrukturer. Siden vi allerede vet at THC opptrer på reseptorer i hjernen, gir bruk av cannabinoid i medisinske saker for relevante pasienter ganske god mening. Dette er mest bemerkelsesverdig når de det gjelder ikke ønsker de vanlige bieffektene ved konvensjonell medisinering

I placebotester, ble THC administrert til noen av deltagerne som en2.7mg THC-spray. Det er viktig å nevne at CBD også var tilsatt i sprayen. Spraydosen ble økt under studien, og justert i henhold til reduksjonen av smerte ønsket av deltagerne.

Suksessen av THC sammenlignet med effektene på placebo-gruppen var klart synlig i denne studien.[4]

Tolleransen og effekten av phytocannabinoid ble vist i test-subjekter gjennom forbedret søvn-kvalitet og generelt bedre trivsel.

Disse funnene gjør THC til en effektiv medisin for pasienter som lider av perifer, nevropatisk smerte hvis deres symptomer er resistent mot andre prosedyrer med andre medikamenter.

Cannabinoid hyperemesis syndrom

Cannabis hyperemesis syndrom, eller CHS, er en sykdom linket direkte til konsumering av THC i cannabis.

Klyngen av symptomer manifesterer seg som en sirkel av generell utilpasshet, kvalme, oppkast og magesmerter.

Men på grunn av det lave antallet tilfeller, er det enda ikke noen konkrete bevis på at denne sykdommen faktisk er direkte relatert til eksessiv, langtidsbruk av cannabis. Da THC er en ulovlig substans og populær i mange land, spekulerer leger i et høyt antall urapporterte saker.

Den relativt nye sykdommen ble først beskrevet av fire australske forskere i 2004.[5] Siden konvensjonell antiemetika(kvalmestillende) og smertestillende ikke synes å ha noen effekt, er infusjoner den anbefalte metoden for å behandle cannabis hyperemesis syndrom når noen ikke kan få seg nok væske på andre måter. I de tilfeller hvor daglig og eksessiv cannabisbruk forårsaker CHS symptomer, er det beste rådet å unngå cannabis i fremtiden.

Andre funn rapporterer at å ta varme bad også kan hjelpe å lindre symptomer, men dette har ikke blitt vist gjennom nye studier.

[1] https://de.wikipedia.org/wiki/Rechtslage_von_Cannabis

[2] http://www.druglibrary.org/schaffer/hemp/history/first12000/1.htm

[3] https://link.springer.com/article/10.1007%2Fs00406-019-00978-2

[4] https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/24420962

[5] https://gut.bmj.com/content/53/11/1566