1. Generelt
  2. Effekter
  3. CBDV i medisin
  4. Autisme
  5. Bi effekter: DNA skade
  6. CBDV og endocannabinoider

Generelt

I sin molekylære struktur har cannabinoidet cannabidivarin, forkortet til CBDV, mange likeheter med sin slekting CBD. Begge deler linjer og er like på mange måter.

CBDV er også en ikke-psykoaktiv phytocannabinoid. Den finnes i høye konsentrasjoner i Cannabis Indica planten, fra norvest-India og Nepal.

Mest oppsiktsvekkende er at når høyere nivåer av CBDV er tilstede, har disse plantene hovedsaklig et lavt innhold av THC.

CBDV kan utvinnes fra CBGVA, cannabigevarin acid. Dette cannabinoidet reagerer på enzymet fra CBDA og konverteres til cannabidivaric acid (CBDVA). Gjennom tilføring av varme, kan syren som fortsatt er tilstede oppløses og forme sluttproduktet cannabidivarin, CBDV.

Men, dette er ikke enden av linjen. Sure konsentrasjoner endrer oppsettet av atomer og leder til konverteringen av molekyler. Det suksessive cannabinoidet, THCV oppstår så fra CBDV.

Så langt er CBDV en av de mindre kjente hytocannabinoidene fra cannabisplanten. Men forskning gjort de senere årene kan endre dette. CBDV har økende assosiasjoner med prosedyrer for epilesi og blir sett som en alternativ krampestillende medisin.

Til tross for dette, innledende studier har ennå ikke gitt omfattende informasjon m dets fulle medisinske potensiale.

Men, det er en ulempe med CBDV. I kontrast til mange andre phytocannabinoider, er cannabidivarin vanskelig å løse ut i vann. Dette betyr at det ikke er lett for kroppen å innta plantecannabinoidet og virke effektivt før det ødelegges av enzymer i mage-tarmkanalen. Etter oralt inntak, kommer en bare en liten prosentandel seg ut i blodstrømmen.

Liposomer kan hjelpe til med å løse dette problemet med sine doble membran-skall laget av molekyler. De omslutter cannabinoidet og beskytter det mot de destruktive effektene av enzymer og hjelper kroppen å ikke utsondre CBDV for tidlig i prosessen.

Effekter

De fleste phytocannabinoider kan påvirke celler gjennom å binde seg til reseptorer i det endocannabinoide systemet. Det endocannabinoide systemet, eller ECS, ble først oppdaget og isolert i 1992, takket være kunnskap og nærmere forskning på cannabisplanten.[1] Siden da har forskere bedre kunnet forstå strukturen til det endocannabinoide systemet, ECS.

Endocannabinoider er nevrotransmittere produsert av kroppen vår. De er kroppens egne substanser med evner som ligner cannabis i den menneskelige organismen. De finnes i reguleringen av hjernen vår og nervecellene i ryggmargen, og celler i andre organer som hjertet. De spiller også en viktig rolle i å opprettholde homeostasen.

Akkurat som endocannabinoider, kan phytocannabinoider også binde seg til korresponderende reseptorer i det endogene cannabinoid systemet. Men, her er CBDV et flott og veldig spennende unntak.

En veldig spesiell egenskap er at phytocannabinoiden tar effekt helt uten å binde seg til CB reseptorer i det endocannabinoide systemet. Det er ett av få cannabinoider fra cannabisplanten som synes å ikke ville binde seg til CB1 og CB2 reseptorer, og blokkerer og avbryter heller ikke effekten.

Istedet lager det en vei gjennom våre cellulære ion kanaler, kjent som TRP kanaler. Disse spiller en stor rolle i menneskelige oppfattninger, inkludert å skille smaker som søtt, surt, salt og bittert, kjenne temperaturforskjeller og til og med smerte. Andre levende vesner synes også å trenge TRP kanaler for å kunne se.

Det er videre bevist på at den terapeutiske effekten av CBDV delvis kan utvikles gjennom GABA reseptorer, som er transmembrane proteiner i nervecellene. Som en regel, y-aminobutyric acid, også kjent som GABA, binder seg til disse reseptorene for å distribuere en hemmende handling på nervecellene.

Som CBDV, kan GABA også virke krampestillende. Denne meldingssubstansen kan stabilisere blodtrykket vårt. Den har også smertestillende virkning, og kan hjelpe på avslappning og gi bedre søvn.

Siden mange kliniske tilfeller som har forstyrret nevrotransmitter nettverker viser lavere enn normale GABA nivåer, har forskere funnet passende cannabinoider som CBDV. Nevrologiske sykdommer kan inkludere f.eks epilepsi, depresjon eller schizofreni. Cannabinoidet kan også muligens endre medfølgende følelser fra kronisk smerte i fremtiden.

Sent på 1960tallet, ble CBDV funnet til å ha antiepileptiske og krampestillende (antispasmodic) effekter. Dette gjør CBDV til en mulig ny medisin for et antall mangfoldige kliniske bilder.

CBDV i medisin

CBDV er en av over hundre cannabinoider som er identifisert, og som ofte blir borte i mengden. Noe som er ganske urettferdig, siden mange av de viktige egenskapene særlig intresserer i internmedisin, særlig i nevrologi.

Som allerede nevnt, er GABA konsentrasjonen i mennesker med nevrologiske lidelser ofte begravd langt nede. Mennesker berørt av dette er for eksempel epilepsi-pasienter. Konsekvensen av aminobutyric acid mangel er og kan inkludere lyster på søte drikker og mat, økt tinnitus og plystrende lyder i øret, svetting selv ved hvile, eller endret oppfatning og forstyrrelser i lukt, like mye som angstanfall, indre rastløshet, hyperventilering og epileptiske anfall.

Diabetikere kan også lide av GABA mangler. Resultatet er her overproduksjon av glucagon, den kjemiske delen av aminobutyric acid. Forskere har enda ikke helt funnet ut om CBDV kan balansere eller kontrollere dette.

Sentral krampestillende ved epilepsi

Gjennom TRP kanaler, har forskere funnet koblingen mellom CBDV og nevrologiske lidelser som kan føre til epileptiske anfall. Mer spesifikt, er fokus på TRPV1, en av de største gruppene av TRP kanaler. TRPV1 sensorer er ansvarlige for våre visuelle og audiative oppfatninger og for å konvertere kjemiske signaler til elektriske signaler. Hvis TRPV signalene er overstimulert, kan ikke lenger signaloverføring kontrolleres, og dette kan lede til epileptiske anfall.

Derfor har en endocannabinoid forskningsgruppe fra Italia forsket på ikke-psykotrope, veganske cannabinoider som CBDV for deres desensitiserende og aktiverende effekt på TRPV1 kanaler.[2]

Denne studien fortjener særlig oppmerksomhet siden epilepsi er den vanligste nevrologiske sykdommen, med rundt 50 millioner mennesker verden over som lider av det, og en endring i strukturen av TRP kanaler er linket til nevrodegenerative kliniske tilfeller.

Likt cannabidiol (CBD), kan CBDV ha en krampestillende effekt hos mennesker. Diverse tester viser også at disse cannabinoidene indikerer en mulig økning av kalsium i cellene.

CBDV kan også aktivere og desensitisere TRP kanaler avhengig av doesen. Dette inkluderer TRPV1 og noen kanaler som er en del av subfamilien V Type 2 (TRPV2) og A Type 1 (TRPA1).

Denne desensitiseringen har en beroligende effekt på de kanalene det gjelder, og derfor balanseres den naturlige homeostasen. Derfor kan vi si at CBDV og CBD har en anti-epileptisk effekt gjennom TRP kanalene. I tilegg observerte forskere en definitiv desensitisering i hippocampus vevet.

Men, flere tester er nødvendig hos epilepsipasienter for å finne mer detaljert informasjon om de eksakte effektene av CBDV i TRP kanalene.

Studier gjort av the University of Reading i England har også kunnet vise at cannabinoider har lovende effekter for epilepsipasienter.

Forskere fant ut at CBDV har potensialet til å redusere frekvensen av epileptiske anfall uten å gi bivirkninger som ukontrollerte sjelvinger i de berørte.[3] Et annet forskningsteam bekreftet at cannabinoidet er langt overlegent konvensjonelle epilepsi-medisiner i denne sammenhengen.

Appetittdempende

Cannabisbrukere er fullt klare over sultbølgene kroppen føler som et resultat av bruk. Men, ikke alle cannabinoider har denne effekten. Mange cannabinoider oppfører seg veldig forskjellig, spesielt i isolert, ren form. CBDV er en av disse.

I 2012 ble en studie gjennomført, hvor forskjellige medisiner mot overvekt ble undersøkt for en oversikt over deres trygghet og virkningsmåter.

Her igjen kan medisin dra nytte av cannabis, som et medikament med betraktelig mange færre bivirkninger. Mange av legemiddlene brukt for å dempe sult hjelper pasienter som lider av diabetes eller fedme til å regulere metthetsfølelsen. Men, noen er sagt å ha så alvorlige bivirkninger som depresjon. Livskvaliteten og det generelle velværet til pasienter kan raskt og alvorlig berøres av bivirkninger som høyt blodtrykk, rask hjerterytme, tap av ballanse, spenninger og forstyrrelser i søvnmønsteret.

Kvalme

CBDV har også effekt på kvalme og oppkast. Dette er tydelig hos pasienter som lider av vedvarende kvalme på grunn av cellegiftbehandling.

Dette har lenge vært mistenkt og ble vist i en studie i 2013. Forskere fra the Canadian Department of Psychology and Neuroscience Graduate Program ved the state university of Guelph gjennomførste tester på rotter for å se potensialet av of tetrahydrocannabivarin, THCV, og CBDVs virkninger på kvalme.[4]

Måten CBDV virker på er lett å forklare. Visse CB1 reseptorer i hjernen er lokalisert i sentrene som kontrollerer følelser som kvalme, og videre oppkast. Cannabinoider reagerer med disse CB1 reseptorene, og gir en kvalmestillende effekt.

Studien kom til den samme konklusjonen. Når både CBDV og THCV cannabinoider ble testet, ga det forskere bevis for at de hadde terapeutisk potensiale og kunne betydelig redusere kvalme.

Ion kanaler er også involvert. 5-HT reseptorer i den sentrale og perifere nervesystemet aktiveres av serotonin. Hovedoppgaven til disse reseptorene er å aktivere senteret som er ansvarlig for oppkast.

Siden phytocannabinoidet CBDV adresserer de cellulære ion kanalene (TRP channels) istedet for CB1 og CB2 reseptorer, det e nyttig i slike tilfeller.

Som cannabinoider, har THC og CBD allerede funnet sin vei inn i cellegiftbehandlinger. Cannabinoider kan hjelpe å lindre og forbedre noen av pasientenes plager i forbindelse med behandlingen. Dette inkluderer smerte, angst, depresjon, og søvnplager. Siden cannabis har blitt lovlig brukt som en medisin i Tyskland siden mars 2017, kan folk også få denne medisinen dekket gjennom helseforsikringen sin.

Selv om diverse cannabinoider har vært suksessfulle i mindre eller større grad i kreftbehandling, er de ikke et universalmiddel, og burde kun tas i samråd med lege og tillegg til foreskrevne medisiner.

Epilepsi

Et britisk biofarmasøytisk firma har forsket på CBDV i mange år, for å kunne bruke det til å lindre symptomer på epilepsi. Spesielt kan dette plantecannabinoidet konkurrere mot medikamenter som har mange negative og seriøse bivirkninger hos pasienter med nevrologiske lidelser. Siden CBDV viser så godt potensiale som en effektiv metode som alternativ i epilepsibehandling, ble det patentert så de isolerte phytocannabinoidene kunne brukes alene, så vell som i kombinasjon med eksisterende antiepileptika. De kliniske studiene som ble gjennomført på samme tid skulle hjelpe pasienter med epileptiske anfall og forbedre kontrollen av generalisert og tinningslapp anfall.

Som en nevrologisk lidelse, er epilepsi ekstremt kompleks. Ukontrollerte bølger av elektrisk aktivitet og synkrone utladninger av store grupper nerveceller i hjernen leder til ufrivillig dysfunksjon, som manifesterer seg som epileptiske anfall. Disse er de typiske nøkkelsymptomene epileptikere opplever.

Disse anfallene varer fra noen få sekunder til minutter, og skjer spontant. Selv om mange medisiner på markedet skal hjelpe og lette symptomer for de som lider av dette, vil rundt 30% ikke få noen virkning.[5]Det er mange grunner til dette. Mange pasienter tåler ikke de sterke bivirkningene, som ikke er uvanlig. I noen tilfeller kan anfallene simpelten ikke holdes igjen. En annen stor fordel har blitt sett i flere modeller hvor CBD faktisk kan undertrykke anfall. Dette betyr at cannabidivarin også kan brukes i kombinasjon med eksisterende medisiner for bedre resultater.

Siden CBDV fra cannabisplanten ikke har noen psykoaktiv effekt, har potensielle bivirkninger fra dette cannabinoidet så langt vært håndterbare.

CBDV og immunforsvaret

Forskere har også funnet at CBGV og CBDV kan jobbe sammen ved presist koordinerte og normalt sett lave konsentrasjoner for å hemme cytokine utrykk, f.eks vekst og differensiering av proteinceller.[6]Disse proteinene er ansvarlige for beskjedene mellom celler og å sende signaler. Immuncellene våre bruker også cytokiner for å virke på hjernen og hormonkjertlene.

Dette betyr at å blokkere ut overflødige cytokiner hjelper det overbelastede immunforsvaret å komme ned på et normalt nivå. Betennelsesreaksjoner opphører og smerter og hevelser i huden assosiert med dette avtar også. Derfor kan CBDV antagelig også brukes som en medisin i immunoterapi og som et naturmiddel uten alvorlige bivirkninger. Det kan hjelpe å beskytte kroppen fra mangler og mot betennelses-meldings substanser.

Autisme

Autism har ingen spesifikk klinisk bilde. De første symptomene på denne komplekse nevrologiske utviklings lidelsen dukker opp i veldig tidlig alder. Det er ikke sikkert at CBDV kommer til å bli brukt i fremtiden for å håndtere autisme.

Men studier har indikert et positivt innblikk. Når brukt i kombinasjon med CBD, synes personer med autisme å ha økte kognitive evner. Positive effekter kan også sees i sosiale sammenhenger.

En studie gjort på barn med varierende grader av autisme begynnte i juni 2017 med tittelen “Cannabidivarin (CBDV) vs. Placebo in Children with Autism Spectrum Disorder (ASD)”. Forskere har lagt spesielt vekt på sikkerheten av den aktive ingrediensen mens de også undersøker effekten av irritabilitet hos pasienter som deltar under barndommen.[7] Siden studien ikke enda er konkludert er ikke resultatene tilgjengelige

Bivirkninger: DNA skader

Jo mer forskere vet om CBDV, jo mer fortsetter de å lete etter de beste bruksområdene i medisin. Og flere spørsmål oppstår om de mulige bivirkningene av cannabidivarin i pasienter/konsumenter.

En bestemt langsiktig negativ effekt ser ut til å være på DNA. Under undersøkelser ble begge cannabinoider CBDV og CBD testet og viste positive resultater for skader på DNA i menneskelige cellelinjer.

I følge forskernes funn, induserte både CBDV og CBD skader på DNA i cellelinjer i leveren. Dette er resultat av genamplifikasjoner og dicentriske kromosomer.

Lever enzymer can øke denne gentoksiske effekten.[8]Som resultat har forskning etablert at selv lave konsentrasjoner av begge plantecannbinoider kan skade menneskelig genetisk materiale i celler. Andre studier har også vist at kromosomskade på genomer er en del av prosessen av det progressive, mulig dødelige sykdomsforløpet. Tilsvarende, phytocannabinoider kan til og med ha kreftfremkallende egenskaper i mennesker.

CBDV og endocannabinoider

Et annet trekk av denne phytocannabinoiden er dens evne til å bidra i produksjon av kroppens cannabinoid 2-arachidonylglycerol. Dette er kjent som 2-AG. Endocannabinoidet finnes i særlig høye konsentrasjoner i sentralnervesystemet. Det har også bli oppdaget i melkeprodukter og i brystmelk.

Studier på rotter har vist at det også finnes i organer som nyrene, lever, milten, lungene og hjernen.

En forskningsgruppe ledet av the Israeli university proffessoren i kjemi og naturprodukter, Raphael Mechoulam, the “father of cannabinoids”, publiserte i 1995 the 2-AG discovery ved the Hebrew University of Jerusalem.

Dyreeksperimenter har vist at 2-AG kan aktivere begge typer reseptorer i det endocannabinoide systemet. Effektene er like til de av THC, den mest poulære representativen av alle cannabinoidene. En redusert smertesensasjon og reduserte begrensninger i muskelbevegelighet har blitt sett, i følge administrert dosering. 2-AG kan også redusere rektal temperatur og aktivitet. Takket være CB1 reseptorer, kan endocannabinoidet stimulere benvekst [9] og ha en nevrobeskyttende effekt etter hjerneskade.

CBDV reagerer med 2-AG ved å hemme aktiviteten av det primære enzymet ansvarlig for syntesen av 2-AG.

Dette har ingen effekt på den krampestillende/antiepileptiske effekten av CBDV.

[1] https://www.pharmazeutische-zeitung.de/inhalt-06-2005/titel-06-2005/

[2] https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/25029033

[3] http://www.reading.ac.uk/psychology/news/pcls-120912.aspx

[4] https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23902479

[5] https://www.drugbank.ca/drugs/DB14050

[6] https://patentscope.wipo.int/search/en/detail.jsf?docId=US226135163&tab=NATIONALBIBLIO

[7] https://clinicaltrials.gov/ct2/show/NCT03202303

[8] https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC6342871/

[9] https://www.fasebj.org/doi/10.1096/fj.06-7957com