1. Generelt
  2. Endocannabinoidenes rolle i ECS
  3. Glialceller og 2-AG endocannabinoider
  4. Anandamid
  5. Anoreksi og kakeksi

Generelt

De fleste cannabinoidene vi kjenner til kommer direkte fra cannabisplanten, som er hvorfor de primært kalles phytocannabinoider. Som vi allerede vet, jobber disse phytocannabinoidene hovedsaklig gjennom de to kjente reseptorene CB-1 og CB-2, som vi finner i det endocannabinoide systemet.Helt tilfeldig skylder vi den første oppdagelsen av dette systemet til det vitenskalige arbeidet og studiene på subjektet cannabis gjort av Dr. Lumir Hanus og hans kollega Dr. William Devane. De kom først over dette komplekse nettverket i 1992 som en del av sin forskning ved the Hebrew University in Jerusalem.

Denne viktige og vidstrakte oppdagelsen fant sted så sent hovedsaklig på grunn av det dårlige ryktet til cannabisplanten, som betydde at det var lovlige forbud verden over i flere tiår.

Selv om 30 år tidligere (i 1973 for å være eksakt), oppdaget forskere at hjernen vår har et spesielt cellulært bindingspunkt som påvirkes av opioider. Dette vare t viktig funn for medisinere! Blant andre funksjoner, er disse bindepunktene, også kalt opioid-reseptorer en docking-stasjon for endogene ligander, de som produseres naturlig i kroppen. Disse opioidene som produseres av kroppen inkluderer dynorfin, endorfin, enkefalin og adrenorfin.

Takket være våre opioid reseptorer, er kroppen i stand til å undertrykke reaksjoner som smerte eller frykt som kommer i stressede situasjoner. Noen forskere tror at denne mekanismen har utviklet seg og kommer fra vårt overlevesesinstinkt.

Derfor er det greit å anta at mange aktive substanser med lignende egenskaper kan være nyttige. Og gjennom denne kunnskapen, er rekken av forskningsområder inkludert av smerteundertrykking, muskelspenninger, panikkanfall og senking av blodtrykk.

Så, hva er linken mellom disse reseptorene og de viktige endocannabinoidene?

Mens CB1 reseptorer særlig finnes i hjernen, ryggmargen og sentralnervesystemet, finner vi CB2 reseptorer hovedsaklig i organer og vev – og disse er viktige for immunforsvaret vårt. De finnes i immunceller, milten, leukocytter (hvite blodceller), og i mandlene våre. En av de viktigste funksjonene til immunforsvarets CB reseptorer er å regulere og moderere betennelse. Forskning på CB2 reseptorer er særlig viktig for medisin, siden selektiv stimulering kan elliminere psykologiske bivirkninger og lede til vellykket behandling.[1]

Siden tidlig 90tall har forskere trodd at CB1 reseptorer kan være aktuelle til andre områder. Reseptorer i sentralnervesystemet ligger hovedsaklig på internevroner og disse er ansvarlige for motoriske evner, smertesensasjon, hukommelse og læring. Forskere ved the University of Bonn har også funnet at CB1 reseptorer er et startpunkt for aktivitet av nevronal utvikling i hjernen. Studier gjort på dyr utført på samme tid ved the Hebrew University i Israel viste at det er mulig å stimulere reseptorer med cannabis og midlertidig reversere aldringsprosessen hos mus. Hvis mus ikke har CB1 reseptorer, aldres hjernen deres raskere.[2]. I tillegg har forskere funnet at med alderen, minker kroppens egne cannabinoider i hjernen. Dette betyr at færre substanser kan binde seg til proteiner, cannabinoidreseptorer, og forstyrre den normale signallinjen. Dette resulterer i en raskere aldringsprosess i hjernen. I følge forskere er THC en phytocannabinoid i cannabisplanten som kan etterligne effekten av endocannabinoider.

Oppdagelsen av og forskningen på det endocannabinoide systemet (ECS), viser at, i tillegg til aktiviteten av diverse reseptorer, må det være lipider i kroppen som også virker på reseptorene. De lipidene som er forsket mest på er 2-AG og anandamid, og kalles også ganske enkelt called endocannabinoider. I dyreeksperimenter[3], viser begge agonister lovende resultater hos pasienter som lider av kroniske betennelseslidelser i sentralnervesystemet eller mage-tarmkanalen. Følgende disse forskningsresultatene begynte forskere å ha mer håp for at bevist og spesifik intervensjon i det endocannabinoide systemet ville åpne opp for nye terapeutiske muligheter. Dette kan skje ved å forske på signalbeskjedene som sendes og dirigeres i ECS.

Endocannabinoidenes rolle i ECS

Cannabisplanten har vært med å gi navn til det endocannabinoide systemet. Dette er nå så viktig, og denne plantens ingredienser har også en rekke likheter med kroppens egne cannabinoider.

Et godt eksempel på overlappende områder er i endocannabinoidet 2-AG, også kalt 2-arachidonylglycerol. Cannabinoidet, som mange phytocannabinoider, kan binde seg til CB1 og CB2 reseptorer og sende beskjeder gjennom nervesystemet. 2-AG gjør dette som en reseptor agonist ved å trigge reaksjoner gjennom reseptorene. Forskere har sett at 2-AG kan stimulere følelsen av sult, gi viktige bidrag til hypotensjon, nevrobeskyttelse og andre psykologiske prosesser.

Derfor kan endocannabinoidet støtte diverse prosesser gjennom CB1 reseptorer for å stimulere eller kontrollere appetitten, for eksempel i tilfeller med fedme.[4]. Denne delvis appetitt-økende effekten kan også forklare hvorfor endocannabinoider finnes i brystmelk[5]. Hos nyfødte babyer, stimulerer lipider den naturlige sugerefleksen, som er vital for overlevelse.

Selvfølgelig er modellering av aldringsprosessen for medisinske årsaker av stor interresse. Til dags dato har forsøk på å effektivt håndtere Alzheiemers, stoppe den eller beskytte mot den, enda ikke lyktes. Kliniske studier på testsubjekter med bruk av cannabisproduktet THC har gitt ny innsikt:

En av de viktigste rollene våre endocannabinoider spiller er i oppdagelsen av døde nerveceller og betennelse og å forhindre slik aktivitet. De kan gjøre det ved å stoppe glialceller under en betennelse. Forskere har vært rådville i en god stund mtp hvordan endocannabinoider kommuniserer med glialcellene. I kontrast til meldingssubstanser som 2-AG og anandamid, binder ikke glialceller seg til CB1 reseptorer, eller hvis de gjør det er dette sjeldent.

Vi tror at de nærmere bestemt ser etter nevroner for å hjelpe med overføring og som byttesentraler. Visse nevroner overfører til slutt signaler til diverse CB1 reseptorer[6]. Disse assisterende nevronene aktiveres så snart det er tegn på infeksjon. Iallefall i mus, kan konklusjonen dras at nevroner har noe kontroll over aktiviteten i glialceller.

Glialceller og 2-AG endocannabinoider

Glialceller i mus synes å kunne oppdage en lidelse eller bakteriell infeksjon og bytte metode som de fungerer på.

Kroppen begynner å produsere sine egne endocannabinoider. Nevroner tar opp denne aktiviteten og stimulerer de omkringliggende CB1 reseptorene. De sender også signaler videre til nerveceller mens de justerer immunitet. De bruker proteiner for å dirigere sin “statusrapport” tilbake til glialcellene, og regulerer slik betennelsesreaskjoner. En av endocannabinoidene som produseres og utløses av nevroner er 2-AG

Hva skjer når hjernen senker endocannabinoid produksjonen?

Fakta at menneskehjernen produserer færre endocannabinoider ved økende alder er en naturlig prosess. Demens, som i Alzheiemers pasienter, har den samme effekten. Det er trodd at CB1 reseptorer i nevronene ikke lengre stimuleres nok, slik at glialcellene ikke lenger kan regulere deres betennelsesaktivitet. Så snart nevroner dør, øker immunresponsen. Denne forstyrrelsen betyr at informasjon ikke lenger kan videreføres. Kommunikasjon er begrenset. Alzheimers pasienter som er i de senere stadier av sykdommen kan til og med oppleve død av hele nerveceller.

Det endocannabinoidet systemet viser ikke bare endringer i berørte pasienter, men synes også å spille en rolle i utviklingen av demens.

De to kjente phytocannabinoidene, tetrahydrocannabinol, (THC) og cannabidiol, (CBD), kan spille en vital rolle i noen prosedyrer. Selv om de kun delvis overlapper i struktur med kroppens egne cannabinoider, kan de begge ha en antioksidativ effekt og hemme betennelse. Det er trodd at THC og CBD til og med kan støtte vevsvekst i nervesystemet.

Andandamid

Kroppens cannabinoid anandamid (også kjent som arachidonylethanolamide) er det nest største og godt undersøkte endocannabinoidet. Det stammer fra den umettede fettsyren arachidonic acid. Denne fettsyren blir funnet i store mengder i sentralnervesystemet.

Anandamide ble oppdaget i 1992 og tilskrives farmakologen William Anthony Devane og analytiske kjemikeren Lumír Ondřej Hanuš. Navnet kommer fra det gamle indianske ordet “Ananda”, som betyr glede og lykke.

Akkurat som phytocannabinoider fra cannabisplanten, har kroppens eget anandamid evnen til å binde seg til CB1 and CB2 reseptorer. I større mengder kan det til og med undertrykke visse elementer av cannabisplanten i ECS. Dette inkluderer den mest kjente representanten fra phytocannabinoidene, THC.

De to cannabinoidene deler fettløselighet(lipophilia), men strukturene deres avviker sterkt, selv om de begge er tre-dimensjonelle.

Anandamid produseres i vev og cellemembraner. En syntetisk sti leder til anandamid fra fri formasjon av arachidonic acid og ethanolamine, neste sti begynner i phosphodiesterase enzymer i vev[7]. Men, kroppens cannabinoid synes ikke å ha lang halveringstid. Fakta at anandamid er svært fettløselig reduserer også dets levetid.

Bindepunktene i det endocannabinoide systemet er delt med den endogene substansen med phytocannabinoider som THC og CBD. Avhengig av dosering, kan anandamid også forflytte psykoaktive substanser og ta over cannabinoidreseptorene selv.

Men, anandamid binder seg også til andre reseptorer. For eksempel kan det målrette ion kanaler i sensoriske nerveceller. Dette finnes i det sentrale og perifere nervesystemet og kalles også smertereseptorer. Så, en av dets oppgaver er å sende signaler om smertefull stimuli. Ion kanalen vanilloid TRPV1 reseptor er også ansvarlig for sensasjonen varme og smaken skarphet.

Andre endogene ligander (endogenous ligands) i det endocannabinoide systemet er:

– NADA – N-arachidonoyldopamine

– OAE – Virodhamin

– AGE 2-arachidonylglyveryl ether (noladine ether)

– Pregnenolone

– LPI – lysophosphatidylinositol

Anoreksi and kakeksi

Alvorlige sykdommer kan påvirke matvanene til paisenter. Anoreksi (tap av appetitt eller økt craving på mat) og kakeksi (stort vekttap i kombinasjon med svakhet og anemi) er to uspesifikke sykdomssymptomer. Disse kan være tilleggssymptomer på autoimmun og alvorlig smittsome sykdommer og svulster, for eksempel. Selv for mennesker som er avhengige av psykoaktive substanser, kan livstruende symptomer gjøre livet enda vanskeligere for de det rammer. Hvis symptomene på sykdommen ikke kan håndteres i en lang periode, kan alvorlige fysiske komplikasjoner tilkomme. I noen tilfeller kan recovery kun komme gjennom kunstig tilføring av næring.

Kakeksi kan også føre til synlig reduksjon i muskelmasse. Pasienter som rammes føler seg ofte groggy og trøtt, ute av stand til å gjøre ting, ukomfortabel og kvalm. Angst og depresjon er ofte sett i sammenheng med disse sykdommene.

Vårt endocannabinoide system tar over oppgaver i kroppen vår som regulerer følelsen av sult og homeostase. Dette er hvor den tredje, mindre kjente reseptoren i cannabinoidsystemet kommer inn i bildet: GPR55 reseptoren. Gjennom sin interaksjon med cannabinoider, kan den øke det intracellulære kalsiuminnholdet i celler og nevroner[8]. Dette er viktig fordi kroppen mottar mindre energi enn den trenger på grunn av disse symptomene. Konsekvensene av nedbrytning av muskler, eller stans i vekst, er fysiske mangler i noen elementer. Dette inkluderer kalsium, vitamin D og fosfat. Osteoporose, eller benskjørhet, kan ta effekt, så vell som nedbryting av beinmasse. Disse mange symptomene på mangler kan også forårsake skjøre tenner, tannråte og til og med tap av tenner.

På den andre siden reagerer hjernen med nedsatt ytelse, og immunforsvaret kan også påvirkes av manglene. Det mister styrke, og kan ikke lenger støtte kroppen godt nok i kampen mot infeksjoner. Den gode nyheten er at et hemmet immunforsvar kan ofte reverseres og få tilbake sin styrke igjen etter suksessfull recovery.

Det endocannabinoide systemet er i stand til mye mer. Gjennom vårt endocannabinoid anandamid, forårsaker CB1 reseptorer noen interaksjoner og stimulerer eller regulerer appetitten[9]. Omvendt kan et forstyrret anandamid signal lede til spiseforstyrrelser. I diverse studier har forskere også funnet indikasjoner på at det er en sammenheng mellom endocannabinoider og metabolismen i energilagring[10].

Vi vet om denne effekten på appetitten ikke bare fra kroppens egne cannabinoider. Plantecannabinoider som THC har også vist seg å være et suksessfullt alternativ for pasienter. Dette inkluderer spesiellt pasienter med kreft i sene stadier som kan dra nytte av en rekke av de aktive ingrediensene i phytocannabinoidet.

Forskere ved University of Chicago har også funnet at sult etter søvndeprivasjon er på grunn av det endogene cannabinoid systemet. Studier på deltagere viste en økning i de endocannabinoide nivåene på 33%[11] da tiden de sov ble halvert. Lysten på mat med høyt kallori innhold økte også. Forskere tror at 2-AG speiling kan være ansvarlig for denne økningen i appetitten.

Refferanser

[1] https://www.cannabis-med.org/data/pdf/de_2006_01_2.pdf

[2] https://www.uni-bonn.de/neues/128-2017

[3] https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4485596

[4] https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/16787229

[5] https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC2544377/

[6] https://www.uni-bonn.de/neues/218-2018

[7] https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/12052034

[8] https://www.pnas.org/content/105/7/2699

[9] https://journals.lww.com/behaviouralpharm/Abstract/2005/09000/Endocannabinoids_in_the_regulation_of_appetite_and.4.aspx

[10] https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/16148436

[11] https://www.uchicagomedicine.org/forefront/prevention-and-screening-articles/sleep-loss-boosts-hunger-and-unhealthy-food-choices